tirsdag 22. juli 2008

Etter en titt bak denne dören fant jeg både en liten skatt og en historie


Både historien og skatten jeg fant kan du lese i innleggene som fölger nedover på siden.

Telegraf og skredderverksted

Sommeren 2003 kjöpte jeg et hus i Sverige. Dette huset har hatt mye innhold. Kona drev telefonsentralen for området her inntil teknologien gjorde sitt til at dette var overflödig. Når jeg var på visning förste gang var husets innhold slik det var når disse to menneskene bodde her. Det mest verdifulle var nok tatt bort på grunn av at det stod tomt, men dette var nok godt gjemt i skaper og skuffer fra för av. Det var som om de kunne hjem hvert öyeblikk. En av tingene som befant seg der i original tilstand var et skiltet fra denne tiden. Og dobbelt heldig som jeg var arbeidet min mor på denne tiden i en grafisk bedrift og jeg fikk låne originalen. Den er en tro kopi. Min mors bedrift bestillte også en ekstra farge til emaljelakken slik at de fikk identisk blåfarge. Om du leser nöye på skiltet, bör vi vel ikke klage over dagens arbeidstider?
Jeg kan også nevne at jeg aner ikke hvor mange meter telefonledning som befant seg på veggene rundt om i huset. De var i alle rom, til og med toalettet. Et par etter jeg kjöpte huset tok mine foreldre over dette. Huset er renovert fra topp til tå og de flyttet hit sommeren 2006.



Så hva gjorde mannen i huset? Jo han var skredder og hadde sitt eget skredderverksted her. I tillegg til dette drev han også kiosk. Huset er kjent over hele bygden og nesten samme hvem vi snakker med på stedet har en historie og fortelle om huset og denne skredderen.


Han var dyktig i faget sitt, men i sin siste periode var han nok også like dyktig på laddevinen. Det er blitt fortalt om mange som bestilte nye skjorter og bukser til jul som måtte trekke i gammel stas istedet for den nye som var bestilt. Det var ikke alltid han rakk og bli ferdig selv om bestillingene hadde värt ute i god tid.





Det som var skredderrommet var ved visningen av huset fortsatt slik han hadde etterlatt seg det. Nå var det nok noen år siden han hadde värt aktiv for ettersom jeg forstod bodde han alene til han var 86 år gammel. Men det var utrolig morsomt å se alle de gamle strykjernene, symaskiner og diverse ting som stod rundt om i hyllene. Selvsagt forstår jeg at dette var av stor verdi for hans arvinger. Men spurte pent om at istedet for å kaste det de ikke ville ha kunne stå igjen. Og slik ble avtalen. Når jeg overtok huset som skulle väre et feriested behövde jeg ikke å ta meg noen ting. Og best av alt: alle knappene var igjen på skredderrommet.

Og her ser du lokket på en av eskene. Det er datert 9. januar 1953 og portoen var 50 öre.

Som jeg nevnte tidligere i innlegget var mannen glad i det sterke. Det var i tomflasker i alle kroker og kriker, i hvert et skap og rundt hvert eneste hjörne. Men det jeg helst vil glemme er at vi fant gebisset hans i en kommodeskoff. Beklagelig nok kunne jeg ikke la väre å ha humor på det her. For det var enkelte ting som arvingene hadde glemt og pakke ned. Blant disse gjenstandene la jeg gebisset.

Arvegods fra en skredder

Bakerst på bua fant jeg esken som jeg lovet å lete etter i tråden til Babsy. Her skjulte det seg mye mer enn bare knapper som jeg trodde. Og jeg som har trålet rundt etter brukte glidelåser i sommer og hva hadde jeg rett under nesen på min egen eiendom. Jo en gammel eske full av både gamle og nyere låser.

I en pose i denne esken fant jeg fölgende små glidelåser. Jeg kan ikke huske å ha sett slike små og korte väre i noen butikker.
Så var der det sytråd i alle merklige kvaliteter og farger. Noe av snellene er helt tydelig veldig gamle og egner seg nok ikke lenger i min Husqvarna. Men det er litt rart og tenke på at nålene som denne skredderen brukte fortsatt sitter i nåleputen med tråd i. Han ble borte for 10 år siden. I disse gamle eskene var det litt av hvert. En mix av diverse greier som tydeligvis var lagervare og flittig brukt i arbeidene.
Så var det knappene da. Det er helt tydelig av farger å se at han var en herreskredder. Det er sorte, blå, brune og beige knapper for det meste. Knappene på nedre trinn ligger festet på kartong og med silkepapir imellom hvert knappebrett. Nå er det ikke så mange brett i hver eske. Og jeg föler at dette er en skatt jeg ikke har prissatt nok ved at det har stått på bua i to-tre år iallefall. Men jeg tror nok Babsy allikevel vil like å få noe av dette i postkassen sin.


lørdag 5. juli 2008

To utgaver av vesken "Mimmi"

Det er jo blitt så populært å sy vesker - og plutselig så gjør alle det. Jeg intet unntak, og min veske trengte virkelig å bli avløst av en annen. Ettersom jeg trives best i dongri ville jeg ha en veske som passet godt til dette samtidig som den kunne brukes sammen med annet. Blonder er jo også hett for tiden og jeg syntes disse "heklede" bomullsblondene er fine. Jeg ville også ha en lomme på utsiden og denne gangen ville jeg ha veske med hanker og ikke skulderrem. Men lange nok til å ha på skulderen.


Innvendig er det lomme med glidelås, foret er vattert og quiltet. Vesken lukkes med glidelås som jeg har sydd inn under stoff fra veskens utside slik at denne syntes minst mulig.

Vesken navngis "Mimmi"

Mormor eller mimmi som hun kalles av min yngste sønn ønsket seg også en lys sommerveske. Martin hadde akkuratt tegnet mimmis hund Pepsi og slik kom jeg på ideen om å overføre denne tegningen til et lommemotiv. Ettersom vesken da er blitt personlig har jeg kalt denne veskemodellen for "mimmi".



Modellen til sticheriet på vesken "Mimmi"

Dette er øyestenen til mimmi som min sønn på 7 år tegnet og jeg overførte igjen med nål og tråd til veskelommen. Hjertet i halsbåndet syntes desverre ikke på bildet, men dette er da et slikt smykke med mange små stener på som er blitt så populære til å feste i halsbåndene til både katter og hunder. Pepsi, som damen heter er 1 1/2 år gammel og av rasen Bichon Havanes.