tirsdag 4. august 2009

Vi har mistet vår kjære Hermine i helgen

Lille "store" tæsja vår gikk fra oss på lørdag kveld. Hun oppnåde en anselig alder på ca 22 år men allikevel er det vondt å vite at hun ikke er blant oss lenger. Dette bildet er ifra tidlig juni 2007 hvor vi var på besøk hos veterinæren. En lei hoste er årsaken. Men alt var i sin skjønneste orden og hun ble kalt "damen med jernhelsen".

I sommer har hun ikke vært frisk. Fra å være en liten trultemor gikk hun til å bli en mager gammel dame. Hun ville verken ha vått eller tørt samme hva vi fristet med. Dette er på fredag kveld og det eneste hun orket var å ligge. Ville ikke lukte på tunfisken eller kattemelken jeg hadde kjøpt. I ren desperasjon vætet jeg en klut med vann og tørket henne rundt munnen bare for å forsøke å få i henne noe.
Historien om Hermine er litt spesiell. Jeg har alltid hatt katt og katter. Og her på stedet er det nok av disse med litt frynsete skjebne. Når vi flyttet hit hadde vi med oss Papou og idag har vi seks. Men en sommerkveld i 2006 ringte vår nabo på døren og spurte om å få låne katteburet vårt. Ettersom de har hund ble jeg overrasket over at de nå skulle anskaffe seg katt i tillegg. Men saken var at hans gamle far på 90 år var kommet på gamlehjemmet og kunne derfor ikke ha med seg sin firbente venn gjennom 19 år. Så en gardbruker hadde tilbydt seg å skyte katten dersom de kom med den.
Om de skulle låne buret for å reise til dyrlegen hadde jeg ikke reagert, men dette er for meg helt uakseptabelt å gjøre med en livslang venn. Så jeg ga klar beskjed om at buret kunne de låne men katten skulle sitte i ved tilbakelevering.
Vi avtalte derfor dagen etter. Vi var veldig spente og så får oss en slank, sped sak i sin beste alder.
Overraskelsen ble derfor stor når vi åpnet døren og så en liten tykk klump istedet. Skikkelig massiv attack - og tung som bly. Kort og stutt. Fra første minutt regjerte hun. Vi hadde nå fra før to katter. Vår norske medbragte og Pondus. Jeg trodde en katt på 19 år ville være treg, men nei her var reaksjonsevnen inntakt og labben var kjapp dersom noen av de andre kom for nærme. Så hun slo seg ned i sofaen fra første stund. Og mens vi ventet på det nye familiemedlemmet så vi på en av Harry Potter filmene. Og det var jo uten tvil om at den aldrende damen var sær - så fra å hete bare pus ble det Hermine uten Grang.
Men altså lørdag kveld - litt over 3 år hun flyttet til oss var det slutt. Vi var borte hele lørdagen og kom ikke hjem før ved 21.00 tiden.
Jeg var så i tvil om vi skulle reise bort, men det var ingen ting vi kunne gjøre allikevel.
Da hadde hun stablet seg ned fra annen etasje og ventet på oss. Akkuratt som om hun ikke kunne reise noe sted før vi var kommet. Hun lå midt på kjøkkengulvet og malte med engang vi tok på henne. I et pledd i sofaen 10 minutter senere var det over. Så i et stort badehåndkle hadde vi henne på fanget i en time. Jeg fikk meg ikke til å tro at hun var borte, for hun så ut som hun sov bare. Tårene rant i strie strømmer både hos meg og hos åtteåringen. Mine har nå rent siden det og særlig nå som jeg blogger
Ettersom det var sent på kvelden var en begravelse uaktuell. Hun fikk derfor være i håndkleet og natten over alene på et rom i esken. Åtteåringen skrev en lapp med hilsen ifra oss begge som hun har fått mellom forpotene sine.
Så søndag formiddag tok vi den aller siste hilsen og nå ligger hun under noen busker på tomten.
Jeg er iallefall glad for den tiden jeg fikk med henne og håper hun også har kost seg de siste årene hos oss.

27 kommentarer:

  1. Nå må jeg innrømme jeg falt en liten tåre da jeg leste dette. Jeg har også en kattepus som jeg er utrolig glad i. For noen år siden ble han borte, og jeg trodde jeg hadde mistet han for alltid, men etter to mnd fant vi han tilbake. Det ble en hel del tårer i den perioden, en blir jo så glad i disse skjønne skapninggene. Håper det går bra med dere.

    SvarSlett
  2. Nydelig innlegg du har skrevet om den vakre katten din. Tårene triller mens jeg leser. Det finnes vel ikke noe verre enn at et dyr går bort. Jeg mistet min kosegutt på 12 år for 3 år siden. Han fikk akutt nyresvikt og det går vel ikke en dag uten at jeg tenker på ham. Du får kose deg med de gode minnene etterhvert som sorgen kommer på avstang.
    Stor klem fra en kattevenn til en annen.

    SvarSlett
  3. For et nydelig innlegg du har skrevet om den vakre katten din. Tårene triller mens jeg leser. Det finnes vel ikke noe verre enn at et dyr går bort. Selv mistet jeg min kosegutt for 3 år siden. Han ble 12 år men fikk akutt nyresvikt. Det går vel ikke en dag uten at jeg tenker på ham. Du får prøve å trøste deg med de gode minnene når sorgen har kommet litt
    på avstand. Den har ihvertfall hatt en langt og godt liv, selv om det ikke er noen trøst nå.
    Stor klem fra en kattevenn til en annen.

    SvarSlett
  4. Så nydelig hermine var,og imens eg leste det fine du har skrevet så rant tårene mine også,det er ikkje lett når noen me er glad i blir borte slik men sånn er nå engang livet desverre,trøst deg med at ho hadde det godt hos deg dei siste åra.

    SvarSlett
  5. En flott katt Hermine og jeg skjønner godt at det er tungt at ho gikk bort. Dyra våre er som barn, vi elsker dem over alt på jord.
    Klem

    SvarSlett
  6. Åå, nå ble jeg våt i øynene.
    Så heldig Hermine var som fikk komme til dere!
    Veldig trist når våre firbeinte dør, de er som all annen familie!

    SvarSlett
  7. For en rørende historie! Der er SÅ mange katter som lider og ikke har det godt. Så godt å lese om noen som gjør som dere har gjort med Hermine og ga henne noen gode år på slutten av sitt liv. Utrolig alder hun oppnådde. Har aldri før hørt om en katt som er blitt så gammel :) Nydelig var hun.

    SvarSlett
  8. Nei huff, nå triller tårene hos meg.... Ble aldri så rørt av ting jeg leste eller så på TV før - det kom omtrent over natten da jeg fylte 30...
    Er rørt både i sympati for dere, men også fordi jeg tenker på mamma og pappas katt som jeg er så uhyre glad i og knyttet til. Hun har til tross for bl.a. epilepsi og kreftoperasjon rukket å bli 17 år! Gruer meg til den dagen hun ikke er lengre.....

    22 år er en meget respektabel alder for en liten pus. Hun hadde det tydelig ikke godt på slutten, og at hun ventet på dere gjør bare det hele ekstra rørende. Og jeg er ikke i tvil om at hun har hatt et godt liv både hos sin forrige eier og hos dere!
    Nei nå må jeg visst hente meg en Kleenex, gitt...

    SvarSlett
  9. Så trist for dere, men Hermine har vært kjempeheldig som har fått være hos dere de siste årene hun levde. Jeg synes så synd på gutten din, fordi jeg husker de eldste guttene mine som mistet katt i sin tid. Alle gren. Heldigvis glemmer unger og det er slik det er, men vondt når det står på. KLem til dere.

    SvarSlett
  10. Det er trist når dyra våre dør. Vi har hatt flere katter og en hund som er døde, og det er alltid like trist.

    SvarSlett
  11. Det var utrolig trist aa lese, Det er vondt naar noen en er glad i blir borte. Haaper det gaar bra med dere! Klem fra en annen kattegal! (som ikke har katt for tiden)

    SvarSlett
  12. Så trist å lese om pusen deres. Synes det var så fint at dere tok pusen til dere og ga den noen gode år hos dere. Vi mistet papegøyen vår som vi hadde hatt i 13år, det var også stor sorg...som du sier,man blir så glad i disse dyra.

    SvarSlett
  13. Er vondt å miste et dyr en har vært glad i og som er som et familiemedlem,,men 22 år er en god alder på en katt det,,tydelig at den har hatt det godt hos dere.
    En stor trøsteklem fra meg:-)))

    SvarSlett
  14. Snufs... nå ble det tårevått her...
    Men godt å tenke på at hun hadde et godt liv:-) Hun fikk gode år hos dere etter den forrige eieren ikke var mer:-)

    SvarSlett
  15. Stor trøsteklem til dere!
    Hos meg triller tårene også når jeg leser hva du skriver. Det er alltid veldig trist å miste dyret sitt. Min eneste katt ble 18 år, han døde for mer enn 6 år siden og jeg savner han hver dag. Dere får tenke på den gode tiden dere fikk med Hermine, kanskje det kan trøste dere litt.
    Hilsen Pus på Hobbyboden.

    SvarSlett
  16. dette var trist, men det er det desverre alltid når et kjæledyr går bort. Hun oppnådde en imponerende alder og m å ha hatt det godt siden hun ble så gammel.

    SvarSlett
  17. Å nei så trist. Det er alltid trist når kjære dør, endten det er mennesker eller dyr, og en katt du har hatt så lenge er jo en del av familien.

    SvarSlett
  18. Ville bare gi dere en stor en klem og si at jeg vet hvordan dere har det.
    Jeg har 2 katter selv som jeg forguder + en extra katt som vi er dagmamma til ganske ofte om noe skulle skje med de hadde jeg mista vettet totalt.
    Det er ikke mange mnd siden vi mista faktisk 2 chinchillaer med noen mndr mellomrom og ja jeg vet hvor vondt det er så som sagt ville jeg bare gi dere en klem.

    SvarSlett
  19. Et rørende innlegg du har skrevet om katten din. Og her sitter jeg og lar tårene trille. Alltid vondt og tunkt å miste sine kjæledyr. Selv har jeg mistet mange katter, og like vondt hver gang. Godt hun har fått fred nå....

    SvarSlett
  20. Vet at det er tungt å miste en så god venn.. men hun fikk jo et flott liv. Tenk så godt hun har levd.. Sender en kjepe stor trøste klem.. med tårer på kinn.. Katter er så rolige og gir så mye glede ved bare å være tilstede. Herlige dyr.. Ha en fin uke..

    SvarSlett
  21. Nydeligt innlegg. Du er en dame med et stort hjerte. Egentlig skulle jeg bare inn og se på luene, men ble sittende og lese hele innlegget om pusen.
    For en nydelig avslutning på livet hun fikk.

    SvarSlett
  22. Ble tårevått her også...
    Så helig Hermnine var som fikk være hos dere de siste årene. Og det at ho ikke klarte å slippe taket før dere kom hjem, sier jo at ho følte veldig sterkt for dere. Ho kunne jo ikke dra før ho fikk sagt farvel. Det var vakkert og vondt på en gang.

    SvarSlett
  23. *Snufs* dette var rørende. Det er alltid trist når et kjæledyr dør. Tenk så glad Hermine var i dere, hun ville vente med å dø til dere var kommet hjem; rørende.

    Du lurer kanskje på hvem jeg er? Jeg hadde tidligere en blogg som het "Trojas interesseblogg" og der hadde jeg bloggen din på blogglisten min. Bloggen din har imidlertid falt av flyttelasset, men det skal jeg ordne opp i nå. Flotte luer du har strikket.

    Klem fra Jannicke

    SvarSlett
  24. Å så leit. Tårer triller mens jeg leser. Du skriver så fint om en herlig katt. Sender en trøsteklem til dere. Det er vondt å miste dyr. En blir så glad i de. Trøsten for dere må være at Hermine tydeligvis hadde et godt liv og var veldig glad i dere.

    SvarSlett
  25. utrolig trist da våre gode dyr går bort...men alikevel ble det en anseelig alder til katt og være, hun hadde veldig godt liv da kan jeg tenke meg, da hun ble så gammel!!!! Verdig. Klem

    SvarSlett
  26. OJOJ, tårarna rinner. Minns så väl hur det var när vi fick lov att ta bort vår lilla katt för ett år sedan.
    Hittade hit via Sticka mera.
    Må gott

    SvarSlett
  27. For en nydelig og vakker historie. Ikke fritt for at det presset seg frem en liten tåre eller to.
    Jeg personlig tror ikke at noen blir borte selv om de ikke er her fysisk, og uansett så lever de videre via minnene til de som lever videre.
    Ha en fin helg.

    SvarSlett