Hipp Hurra for Martin som er 9 år idag og har hatt kalas

Nedtellingen til idag 19. mai startet for et par måneder siden. Det å fylle år er en viktig hendelse i denne alderen, og 9 år er ikke å kimse av. Vi har ikke hatt barneselskap her i Sverige før og i år så slo mor litt på stortromma og Martin fikk selv velge hva han ville gjøre så lenge det var gjennomførbart. Første ønsket var muffins på sengen før han dro på skolen. Nå må det sies at dette øyeblikket fikk jeg ikke foreviget i kamera. Mimmi ( mormor ) og jeg ble enige om å sette klokken til en halv time før normal tid, altså halv syv. Litt før klokken halv seks idag tidlig blir jeg vekket av en rasende 9 åring som syntes det var dårlig gjort at ikke vi vekket han og gratulerte med dagen. Dernest var det inn på soverommet til mimmi og offa og gjenta det samme. Etter noen minutter så fikk vi da fortalt han hva klokken faktisk var og at ikke fuglene enn gang hadde stått opp. Mimmi ned på kjøkkenet og fem minutter etterpå fikk han servert muffins med tent lys, brus og to store gaver på sengen. Selv han var trøtt og fikk jafset i seg både muffins og stearin samtidig. 2 flotte gensere og egen popcornmaskin ble resulatet og klokken var ti på seks om morgenen. Etter dette la vi oss en time igjen og så var det opp i normal tid. Ballonger var kvelden før blåst opp og festet til gelenderet til trappen. Så ettersom våre planer gikk helt i stå glemte jeg i all trettheten og ta bilder på morgenkvisten.
Neste ønsket var:
Jeg vil ha kalaset mitt først på Burger King. Og jeg var ikke lei meg for at jeg kunne lempe all oppvask, søl og rot til et annet sted enn hjemme hos oss selv. Her er et spent bursdagsbarn som venter på sine gjester.


Dermed ble 12 barn invitert, både gutter og jenter til kalas på Burger King.
Stor stas med mange gaver og kompisene rundt seg. Jeg hadde gardert meg med mormor slik at vi var to som holdt litt styr på ungene. Martin var helt i hundre og kan ikke noe annet enn å bli rørt da han kommer bort til meg og spør meg om følgende: Drømmer jeg bare mamma? For dette er den beste bursdagen i mitt liv. Dernest bort til nærmeste kompis O og spør om han kan nype han i armen. Hvorfor det sier O. Svaret tilbake er at jeg er ikke sikker på om dette og alle dere er bare en drøm jeg har. Så her ble det hamburgere, kidsleker, softis og brus. Så til det tredje og siste ønsket. Her måtte vi da ut og gå en tur. Vi var tre puljer med barn som gikk langst fortauet og skulle til andre etappe av kalaset. Det er ikke så lett å forsøke og holde orden på 11 8 - 9 åringer, de er blitt ganske så kjappe til bens.
Det startet bra med allsang av en, to , en støvel og en sko. Noe de svenske barna syntes var vanvittig morsomt da de aldri hadde hørt den før.


Ferden førte oss frem til badhuset. En og halv time med hele badhuset og bassenget for oss selv. Jeg har aldri leid en hel svømmehall før men det gjorde jeg altså. Bassenget har 30 grader i vannet og masse leker til disposisjon. Så her er bursdagsbarnet i sitt ess og overlykkelig for at alle de tre ønskene ble innfridd. Så etter endt tid kom foreldrene og hentet slitne, mette og nydusjede barn klare for kveldsmat og tidlig i seng.



Og som den siste kommentaren til denne dags begivenheter legger jeg til å kanskje at både Martin og mimmi for lengst er i seng og har hatt besøk av John Blund.