Den 22. februar var det en spent Martin og mamma på Gardermoen som ventet på ombordstingning med Norwegian til Harstad/Evenes.
Strikkelysten har ikke värt på topp i de siste månedene. Så jeg fant frem pensler, maling og lerrett istedet. Lerrettet er stort 81 cm x101. Og jeg er nok litt for rusten for et så stort prosjekt. Men et eller annet sted skal jeg nok alltids finne plass til dette maleriet mitt.
Hit skal jeg flytte om et par måneders tid - sammen med Martin og katten Papou. Et lite gårdsbruk som er noen kilometer fra der vi bor nå. Så det blir ingen endring for Martin med hensyn til skolen annet enn at han må sitte på med meg istedet for å ta skolebussen om morningen. Det er kaldt om dagen hos oss noe som også Boda Ruta bärer preg av på bildene. Igår var det minus 26 grader og brrrr.
For oss voksne og single er vel nettet blitt vår arena for å möte noen som vi håper kan väre den store kjärligheten. Tiden hvor en lot blikket sveipe over festlokalet om det var noen en fikk spesiell blikkkontakt med er over. Nå blar vi i fotoalbum og håper at et at de stive ansiktene på bildene skal gi oss samme fölelse. Den gangen hvor blikket förte til spörsmålet om jeg ville danse, er nå erstattet av en pm, eller et gult eller rödt hjerte på profilen min.
Om inntrykket mitt ikke var riktig ble spörsmålet höflig avslått med et nei takk til dansen, idag lar vi väre å svare på henvendelsene eller vi klistrer inn et höflig avslag som ligger som standard ved et enkelt trykk på museknappen.
Dansen var også viktig, ble du tråkket på föttene eller slengt rundt som du skulle värt på tivoli og kjört zykontwisten, så ville skepsisen dukke litt opp. Men var personen spennende nok så holdt du ut en dans til eller fler - bare for å få vite mer om denne personen eller komme til det punktet hvor en kunne sette seg ved bordet og la den heseblesende dansen bli erstattet av å snakke med hverandre.
Her blir det omvendt på nettet, det er ingen mulighet til å danse, kun snakke. Og flyter ikke samtalen etter noen meldinger så holder det ikke med et tiltalende bilde som erstatning for dansen. For det er ingen mimikk eller bevegelser på bildet som kan gi meg inntrykket av om det er famlende sjenanse som kan väre en årsak til de mindre heldige meldingene og det brukes ikke mer tid på og finne det ut heller.
For i motsetning til festlokalet hvor det bare var noen som kunne skape en nysjerrighet, har du på nettet hundrevis av bilder og velge i mellom. Det er bare og plukke ut de som virker sjarmerende og taste i vei.
Men til gjengjeld faller interessen desto fortere. Om det ikke var noen som virket spennende den ene lördagskvelden, så var det alltid håp for at det ville väre noen andre der neste lördagsdans.
På nettet har du gått igjennom hele spekteret på en lördagskveld. Du plukker de som du finner på överste hylle först, funker ikke det så må du begynne å lete i annensorteringen og hvor interessant er det.
Håpet faller litt og troen på at den rette finnes får seg et kraftig skudd om baugen.
Men så skjer det plutselig noe. Jeg leter ikke, men blir funnet. Selv om mannen på bildet er helt stiv, finner du allikevel bevegelse i öynene, ordene som er skrevet er akkuratt den perfekte innledningen du har ventet på. Gamle romantiske forestillinger om prinsen på den hvite hesten smyger seg inn igjen. Ventingen til neste lördagsdans er erstattet med " du har uleste meldinger ". Du föler spenningen med dette som om du gledet deg til å finne han lördagen etter i festlokalet.
Så det som var kjärlighet ved förste blikk - er det mulig at det er erstattet ved förste tastetrykk?
Ja det tror jeg - om jeg bare beholder samme utgangspunkt som i ungdommens tid og aksepterer at prinsen ikke lenger kommer inn på en hvit hest og löfter meg opp i salen og rir inn i evighten.
Han taster seg frem til hjertet mitt först og så forhåpentligvis vil möte vårt resultere i siste dansen kinn mot kinn.
På boden mellom runde 1 og 2, dukket det opp en forespörsel om noen viste om et mönster som lignet denne luen.
Og denne likte jeg også. För mönsteret til Kates flettesokker ble sluppet, rakk jeg og strikke vrangborden. Igår kastet jeg meg over den igjen og strikket den ferdig. Jeg ble veldig fornöyd.
Og plutselig var det fredag igjen og nytt mönster. Denne gangen var det Kates flettesokker som var utfordringen. Mine favorittpinner nr. 3,5. Fikk skrevet ut mönsteret og funnet frem garn og pinner för jeg satte kursen mot Vestfold. På ferjen over Moss - Horten fikk jeg lagt opp og strikket noen runder. Vel fremme i Husvik, fikk jeg satt meg til og strikket. Logget på og hva ser jeg, jo damene er allerede ferdig med en sokk.
Fredag er ikke min store dag etter en uke med en del overtid og stress så jeg orket ikke å strikke mer en frem til jeg skulle begynne med hellappen.
Lördag morgen logger jeg meg på Ravelry og der er det damer som allerede har strikket ferdig.
Kaffen satte seg i halsen på meg og panikken raste litt om det var mulig om komme med til runde 3. En forståelsesfull kjäreste lot meg sitte og strikke i pysjen til langt ut over dagen. Og på kvelden kom jeg i mål med mitt ferdige sokkepar.
Hvordan i alle dager kunne jeg finne på og melde meg på denne galskapen. Sokker er noe jeg stort sett bare klarer og lage en av, og nå skal jeg altså strikke to og det fortest mulig. To flotte damer har dratt i gang dette og 85 likeså flotte men smågale damer meldte seg på. 1 mönster som kom for ca 2 uker siden; fikk alle damene og 60 av disse kom seg videre til runde 2. Og tro det eller ei, jeg var en av disse.
Her er mönsteret vi fikk utgitt og her er resultatet av disse, såkalte dillesokker.
1. juni er visstnok offisiel første sommerdag. Men hvem klarer seg vel uten et lite håndarbeide selvom sommeren nå er igang. Denne måneden har jeg funnet frem til prosjekter som egner seg flott til å bruke restegarnslageret som har bygget seg opp hos oss. Først ut er denne søte ryggsekken. Desverre så så er det ikke diagrammer til denne , mønsteret forteller kun om fremgangsmåten. Her finnes det.
Eller så er hekling for meg sommerarbeider - og jeg har aldri før forsøkt meg på heklede sokker.
Trykk her for direkte link til mønsteret.
Nå har jeg funnet frem til oppgaver som selvsagt også er flotte ting å lage til andre eller bare å legge i gavekassen i påvente av rett eier.
Først ut er denne som jeg falt skikkelig for: Fritt etter Fana
Da ser jeg frem til masse påskearbeider som skal bli laget!
En riktig god april måned til dere alle!
Nå går det på hell med vinteren og snart må vi tenke på lettere håndarbeide. Men mars kan bli barsk den og vi har påsken foran oss igjen også, så oppgavene denne måneden også er beregnet for at kulden fortsatt kan slå til mot oss.
Temaet nå er dyr. Jeg så denne luen for ikke lenge siden og falt litt for mønsteret. Ingemar Stenmarks lue heter den og den kan strikkes enten med bamser eller med hjort
Her er linken til Ingemar Stenmarks seierslue
Så vet jeg at Birgitta og jeg har hatt samme planer når det gjelder pulsvanter og det er disse med små ugleunger på.
Denne linken åpnes selv om du ikke er på Ravelry ( iallefall åpnet den seg for meg når jeg ikke var pålogget) Skroll et par bilder ned på siden så finner du " Owlings"
Jeg har også funnet disse vottene med ugler på nettet som jeg syntes har en veldig morsom tommel.
Eller hvorfor ikke strikke deg en foxy revestola? Mønster på dette finner du her.
Både pulsvarmerene, vottene og revestolaen er engelske oppskrifter. Men jeg råder dere alle, knekk koden med engelske mønster og en helt ny verden åpner seg. Det finnes et utall med oversettelses-lister med betydningene fra norsk til englesk i nettverden.
Så en søm oppgave. Her har jeg funnet en tutorial på mug rugs fra en av Hobbybodens medlemer. Denne finnes her. Ettersom tema denne måneden er dyr så finner dere flere gratis applikasjonsmønster her.
Da håper jeg håndarbeidslysten er med dere denne måneden også.
For oss bloggere er vel telleren for antall besøkende ganske viktig. Den gir både inspirasjon, glede og ikke minst litt stolthet. Noe som igjen fører til at vi " gidder " å blogge.
Så igår så nullstillte hele greia seg for meg. Nåja, jeg har jo en teller til venstre også. Men blomstertelleren min var liksom fra begynnelsen og nærmet seg 110.000.
Nå blogger jeg på fjerde året og det tok litt tid før jeg kunne se et økende antall på bloggen. For det er jo kjent blant oss bloggere og blogglesere, vi er ikke flinke til å legge igjen kommentarer, eller flinke nok burde jeg kanskje si. Da vet vi med disse tellere at vi har iallefall lesere :-). Mange sier også at de kun blogger for egen del. Jeg er egoistisk nok til å si at det gjør jeg ikke. Jeg liker at dere damer er innom meg og finner glede i både bilder, tekst og ikke minst de få gratismønstrene jeg.
Det er motivet for mine bloggrunder også. Men akk, hva er nå denne bloggtelleren av betydning, ikke så mye nå lenger som det hadde vært for et par år siden.
Ønsker samtidig mine besøkere en riktig god helg og må håndarbeidslysten virkelig gripe tak i dere denne snefylte helgen. Iallefall som det er her i Sverige hvor jeg holder til.
Helgehilsner Lille Rosin
Denne måneden har jeg latt meg inspirere av en kjent og kjær barnesang for det første, og garantert kjent av alle:
Ingen unntakk for meg denne gangen heller. Å strikke etter et mønster betyr at jeg gjør om. Jeg valgte å strikke " snøre-lestene " i Posinune stil. Det vil si i en rilles striper. Så har jeg laget den øverste vrangborden lenger, samt at jeg har laget en liten heklet picotkant øverst.
Sokkene har vært ferdig nå i 5 måneder da de ble strikket like etter garnet var tørrt. Men jeg har ikke fått tatt bilde og blogget de før nå. Sokkene er strikket i størrelse ca 34 og de sitter som støpt på Martins føtter. Han er vel litt i tvil n år det gjelder " fyrverkeriet " av farger.
Det mest spennende nå er hvordan konditori-fargingen tåler vask.
